Hva er redesign?

Omtanke med omsøm
Omsøm betyr at klærne blir sprettet fra hverandre og sydd sammen til nye plagg. Plaggene ble sydd om fra voksen til barn. Barneklær var ikke så lett å få kjøpt, så de måtte lages hjemme, ofte av de utbrukte klærne til de voksne.


Klær kunne også syes om til andre plagg; skjørt til overdel, eller jakke til vest. Omsøm var ikke noe man lærte på skolen, det var en naturlig del av hverdagen. I løpet av 1900-tallet ble det vanlig med tips i damebladene om hvordan man kunne sy om plagg. Først på slutten av 1970-tallet lønte det seg ikke lenger med omsøm.


Synliggjort gjenbruk
Redesign, også kalt «3rd hand», «tredjehåndsklær» eller «gjenbruksklær», lages av plagg som er blitt ubrukelige fordi de er slitte, flekkete eller bare umoderne. Derfor omformes de til helt nye antrekk. En bukse blir en topp og et sjal til en pute. Å vise hva det opprinnelige materialet har vært, skaper en ønsket røffhet og synliggjør den kreative prosessen.


Redesign oppsto i New York i 2001, og ble raskt populært i Vesten. De fleste som driver med redesign i Norge, syr kreasjonene sine selv og lar plaggene finne sin form underveis i prosessen. Enkelte  samler imidlertid på visse plagg og syr etter prototyper. For designerne er det en spennende  utfordring å forandre på kasserte klær og modellere bitene sammen til et nytt plagg. Mens noen forandrer mye på klærne med krymping og farging og skjuler hull og flekker, lar andre tekstilen beholde noe av sin opprinnelige identitet. 


Å gi form til det kasserte, har en etisk, økonomisk og estetisk verdi som overstiger bruksverdien. Redesign er et miljøvennlig alternativ til en forurensende klesproduksjon som gir store mengder avfall. Siden designerne tar i mot klær folk ikke lenger har bruk for, eller kjøper dem for en billig penge på bruktbutikker, kan redesign også sees som en økonomisk strategi. Nye stoffer er dyrt. 

Omsøm, der man spretter opp brukte klær og bruke stoffet på nytt, tar tid. Redesign kan være billigere
og mindre tidkrevende, fordi man ikke må skjule hva plagget opprinnelig har vært, men gjør et poeng ut av det. Det selvlagde blir ettertraktet.


Teksten er fra temaheftet til Ingenting forsvinner, Norsk Folkemuseum, 2007.